Guest
Svarte rabben skulde sta å køyra ve, kjerringi skulde truska; rett so han kom me lasse i le, sunde se gjekk hass buksa. Mannen å merri valt i ai vait, dar lang no dai å ropte å skreik, ropte pao Knut åBrita, å kjeringi me te lika. Knut å ho Brita, gjenta å draing haurde da tok te skrika, spraong dai pao dyri adle so ain, hunden me dai telika; summe me staong å summe me staur krydde kring merri nett likso maur; adle me merri bala, slepa å slait å hala. Hundra å nitti vindespel, nye so sku' dai vera, laga dai te å smurde dai vel, laut so aot vaiti bera. Adle vindespel i stykkje dai brast, dar stod dai adle endao lika fast, alt te dar kom ai kjempa å bar pao ai byr med lenkje. Kjempao ho kasta byri si ne, so da i marki glumde, traiv so i merri nett so i ait kjé, merri ho laog å stunde: traiv han i merri, gjorde so ait kast, kasta ho
