Guest
Poem by André Bjerke; music by Evelina Petrova. Nittedal, Norway, 18 July 2024. “Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde da vi får se, og da vi selv blir sett. Men aldri vil du fullt og helt forstå det at du og den du elsker, er blitt ett. Og som en nova, tent på nattehvelvet, er dette lys som lever mellom to. Men aldri vil du tvile på at selve din evighet består i denne bro. Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som aldri siden skjer. Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer.“ _____________________________________ “And we are given moments of grace when we get to see, and when we ourselves are seen. But you will never fully understand it that you and the one you love have become one. And like a nova, lit on the night vault, is this light that lives between two. But you will never doubt that itself your eternity consists in this bridge. Then darkness closes in. And you can wait a life on what never since happens. But you will never understand what happened, when two who loved love no more.“
